Den strikkede giljotinen er laget av den norske kunstneren Kjersti Andvig. Den ble utstilt på den internasjonale strikkeutstillingen Strikknikk på kunstindustrimuseet i Oslo høsten 2007. Dette er et dramatisk og betydningsfullt kunstverk som uttrykker mange tanker og følelser og får frem et klart budskap.
Men hvorfor har Kjersti Andvig strikket giljotinen? Det er flere momenter som bringer frem strikkeideen til dette prosjektet. Én av dem er at under den franske revolusjonen var henrettelser en underholdning for folket. Kvinnene som var til stede pleide ofte å strikke under henrettelsene, såkalte "tricoteuser". Når et hode falt, lot de en maske falle i strikketøyet sitt, og på slutten av dagen kunne de telle hvor mange hoder som hadde falt.
Kjersti Andvig har også brukt strikketekknikken som en metode fordi de aller fleste forbinder strikking med noe varmt og koselig. På denne måten får hun frem en uhygge over det hele.
Giljotinen ble brukt i Europa som en henrettelsesmetode helt tilbake til 1300-tallet. Det var den franske legen Guillotin som anbefalte Nasjonalforsamlingen å foreta en rettferdig og rask død som var minst mulig smertefull for de dømte. Det hadde seg slik at under revolusjonen ble de med høyest sosial status fikk unngå en smertefull død, mens de i underklassen gjerne ble torturert, brent eller hengt. Goillotin mente at alle klasser skulle bli henrettet av giljotinen. I 1792 var dette den eneste lovlige henrettelsesmetoden i Frankrike.
Kunstverket til Kjersti Andvig er politisk. Hun går mot en lov og en rettsmetode, dette er en protest. Hun vil også få folk og myndigheter til å innse at dødsstraff gjerne ikke er så humant og politisk korrekt. Andvig har selv uttalt følgende <
Dette kunstverket av giljotinen vekker oppsikt og dermed får den folk til å tenke seg om. Vil vi virkelig straffe mennesker med å ta livet av dem? De er jo ikke akkurat dyr heller. Det finnes andre løsninger enn å drepe, for mennesker er et individ det går an å snakke til, lære dem og gi innflytelse. Mennesker kan forandre seg. Jeg leste om den dødsdømte Romell Broom som satt på Death Row i Ohio, dømt for mord på en ung jente. Han skulle henrettes gjennom giftsprøyte. Familien og drapsofferets familie var tilstede for å se henrettelsen. Det er jo akkurat som om noen skal være med å avlive familiehunden! Men den dødsdømte ble ikke henrettet allikevel denne dagen. Bødlene hadde ikke funnet noen bra blodårer og den dømte måtte selv hjelpe til for å få satt stikket på et sted som ville gi utslag. I to klokketimer holdt de på uten hell. Dette er ikke humant og bryter med menneskerettighetene. Nå foregår det igjen en rettsak om det er et brudd med menneskerettighetene å gå igjennom henrettelsen på ny for den dømte. Slike lignende situasjoner har skjedd tidligere, ofte i forbindelse med den elektriske stolen. Er virkelig dette noe vi kan godta?
Les hele saken om Romell Broom her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar