onsdag 12. mai 2010

Ludwig Mies van der Rohe

"Less is More"



Ludwig Mies van der Rohe kan man si er en av modernismens største arkitekter. Han hadde sin storhetstid i det 20. århundre, men byggene er fortsatt like godt likt, om ikke bedre likt den dag i dag. Det var denne mannen som uttrykkte "Less is More", som betyr på norsk; Mindre er mer. Dette kan man tydelig se i arkitekturen til Mies van der Rohe. Hans arkitektur la også grunnsteinen for skyskraperne med rene glassfasader. 



Mies van der Rohe var født og oppvokst i Tyskland. Her startet han karrieren sin også ved å tegne overklassehjem, men fant raskt ut at det var de kubistiske volumene fra nyklassisismen han fallt for.  Han var påvirket av det arkitektoniske credo til russisk konstruktivisme og den nederlandske De Stijl. Han var også lærer ved den kjente skolen Bauhaus. Men da andre verdenskrig herjet, så han det vanskelig å drive med sitt, ettersom nazistene mente arkitekturen han var "ikke-tysk". Han måtte også legge ned Bauhaus. 


Barcelona Pavaljongen og Barcelonastolen 


Det som kjennetegner arkitekturen til Ludwig Mies van der Rohe, at først og fremst at det er et klart formspråk, med stor bruk av glass, betong og stål. Han kalte selv byggene sine for "skinn og bein", noe som man kan se ganske tydelig siden byggene har ikke disse tykke og dominerende veggene med mye ornamentikk og pryd. Det var tross alt kjent i modernistisk arkitektur at husets funksjon og temaet var sentralt. Funksjonalismen henger egentlig sterkt sammen med modernismen, og det er ikke vanskelig å forstå når man ser på arkitekturen til Mies van der Rohe.

Det er tydelig at Mies van der Rohe var inn i sin tid og en av epokens nyskapere, trendsetter og inspirasjon for andre arkitekter. I dag er fortsatt arkitektruen hans populær og er fortsatt en inspirasjon for mange. Det er tross alt veldig tidløs arkitektur!

mandag 3. mai 2010

Norwegian Wood


Norwegian Wood var et byggeprosjektprosjekt som ble startet i sammenheng med kulturhovedstaden Stavanger 2008. Konseptet er å bygge i miljøvennlig trearkitektur. Stavanger har norges største trebebyggelse, og det er dette Norwegian Wood har lagt vekt på og ville videreutvikle. Byggenæringen vil i dette prosjektet ha en bærekraftig retning. Hensikten med dette prosjektet er også å fremme Stavanger som et forbilde for miljøvennlig, moderne trearkitektur.



Norwegian Wood vil altså videreutvikle trehus til moderne, miljøvennlige og nyskapende byggninger som er forbilledlige.



Et prosjekt som ble ferdigstillt i november 2008, var Lanternen i Sandnes. Dette bygget er det delte meninger om. Ideen bak prosjektet var å ha et sted som kunne brukes til blant annet scene og torg med tak. Dette skal være et plassrom med tak, som bæres av tresøyler. Taket definerer rommet og gulvet, der rommet kan tolkes på flere måter. Alt i alt er det et veldig fleksibelt bygg. Personlig synes jeg at det store høye bygget blir litt stengt inne mellom de andre bygningene, og det får ikke den friheten bygget trenger for å se faktisk fint ut. Det er min menining, noen bedre? 


 Norwegian Wood har mer eller mindre blitt avsluttet i Stavanger. Her har flere prosjekter blitt gjennomført, men også en del har bare blitt liggende. Kanskje de en dag blir realisert, men en ting er sikkert, det er at flere steder i Norge har Norwegian Wood blit aktuelt, og det er flere utstillinger om Norwegian Wood rundt om i landet. 



NAL/ECOBOX

Eiganes Kolonihage

Klassen var på ekskursjon en solfylt onsdags morgen. Turen gikk til en Eiganes Kolonihage. Her hadde det nettopp vært vårdugnad, og blomstene hadde begynt å blomstre i takt med bladene på trærne som spirte. Det var nesten som et lite paradis inni dette lille blomstrende området.


Litt fakta om kolonihager:
En kolonihage er rett og slett et avgrenset område som er enten privat eller eid av kommunen. En kolonihage er delt opp i flere små parseller, der hagen er en stor del, og et liten hytte eller drivhus er satt i et hjørne. Kolonihagen drives av i felleskap av leietakerne, men hver enkelt parsell er leietakerens ansvar. Her kan man dyrke grønnsaker, bær, trær eller blomster, for å nevne noe. Det har seg nemlig slik at da byen vokste, og industri stod i sentrum. Etter en tid led Norge av sult, og det var dårlige kår. Det som da svarte seg var at vi begynte å dyrke maten vår selv, slik som de hadde gjort for mange år siden. Kommunen leide et lite jordstykke til folk i byen for en billig penge, og folkene kunne da dyrke sin egen mat, og leve godt på den. Kolonihager stammer faktisk fra rommeriket, der byer var trange og sperret inn bak store bymurer. Da måtte folk ut av byen for å dyrke maten sin. Vi kan altså se i dag at folk som bor i byen, gjerne i blokker, er interessert i å leie parseller. Når man bor i byen og i blokker, har man kan mange savne en liten hage, og hva er vel ikke mer perfekt enn en liten parsell med en liten hytte i en flott kolonihage?

Jeg skal ta for meg god og dårlig byggeskikk i denne kolonihagen, så planter og trær har ikke akkurat vært relevant for meg. Når jeg nå vurderer den gode og dårlige byggeskikken i kolonihagen, legger jeg vekt på formen på bygget, hvilke materialer som har blitt brukt, form på vinduer og tak, farge og utforminger, detaljer og ikke minst om det er samspill mellom hage og hytte.
Det var først og fremst en rekke forskjellige typer bygg i Eiganes Kolonihage. Hyttene var bygget på mange forskjellige måter. Blandt annet sveitserstil, jærhus og funkis for å nevne noen.


Her ser vi en parsell som er utrystet med et typisk jærhus. Det er en fin hytte og har alle de kjente elementene som hører til et jærhus. Skuder ved sidene og et markert inngangsparti og små vinduer. Hvitfargen er også karakteristisk for jærhus og passer fint til arkitekturen.Det er flott at hytten er bygget i tre, med liggende panel som er kjent for jærhusene. Jeg vil si at hytten i seg selv er veldig fin, men jeg stusser litt på hvorfor det er så veldig stort, og tar så stor plass av hagen? Det er jo tross alt hagen som skal komme frem og skal vektlegges her. Da føler jeg rett og slett at hytten tar for mye plass og er litt for prangende.


Her har vi et lite eventyrhus, synes jeg! Denne hytten kan vel kategoriseres som sveitserstil. Spesielt inngangspartiet. Det er dekorert med typiske detaljer fra sveitserstilen. Mønet stikker også godt ut fra bygget, og vinduene er karakteristiske for sveitserstilen. Jeg tror at hytten en gang har vært rektangulær, men at de har bygget den ut og satt på skuder. Hytten er på en ganske stor parsell, og likevel er hytten liten. Dette likte jeg, og jeg synes at den passet fint inn med resten av hagen. Det var en gjennomført stil over det hele.


Her har vi en hytte som er veldig enkel i sine utforminger med et saltak, og noen utbygg her og der. Jeg synes at det har blitt gjort et dårlig forsøk på å bygge hytten ut. Den har nok mest sannsylig vært rektangulær i sin tid, og har nå fått et lite utbygg. Jeg synes rett og slett arkitekturen her er litt kjedelig og det ser ut som om det har blitt bygget på en dag eller noe... Hytten var også ganske stor, og passet ikke inn. Men jeg må si at fargen var forfriskende, og er vel egentlig det eneste jeg synes passet inn.


Denne hytten la jeg ekstra godt merke til. Den skillte seg veldig ut fra alt det andre jeg så i kolonihagen. Dette er et funkisbygg, og eiges faktisk av en arkitekt. Det er spennende hvodan romligheten i bygget har blitt utnyttet, og hvor praktsik det er. Siden det er et funkisbygg, er det som kjent store glassvinduer og formene på bygget er store firkantede flater, med rette linjer. Fargen føler jeg er veldig typisk for funkisbygg, og jeg synes også den passet fint inn med hagen. Jeg synes at det var et fint samspill mellom hage og hytte. Alt var veldig rent, enkelt og moderne. Det var også en god utnyttelse av plass og rom.

Turen til Eiganes Kolonihage var utrolig spennende. Jeg fikk virkelig se hvor varierende folk tenker om utformingen av hage og hytte. Noen synes det er veldig viktig med samspillet mellom hytte og hage, mens andre ser ut til å ikke bry seg i det hele tatt egentlig. Dette synes jeg er ganske spennende. Absolutt en tur som var veldig lærerik, og jeg har lært spesielt mer om å vurdere arkitektur i samspill med omgivelsene.