Klassen var på ekskursjon en solfylt onsdags morgen. Turen gikk til en Eiganes Kolonihage. Her hadde det nettopp vært vårdugnad, og blomstene hadde begynt å blomstre i takt med bladene på trærne som spirte. Det var nesten som et lite paradis inni dette lille blomstrende området.
Litt fakta om kolonihager:
En kolonihage er rett og slett et avgrenset område som er enten privat eller eid av kommunen. En kolonihage er delt opp i flere små parseller, der hagen er en stor del, og et liten hytte eller drivhus er satt i et hjørne. Kolonihagen drives av i felleskap av leietakerne, men hver enkelt parsell er leietakerens ansvar. Her kan man dyrke grønnsaker, bær, trær eller blomster, for å nevne noe. Det har seg nemlig slik at da byen vokste, og industri stod i sentrum. Etter en tid led Norge av sult, og det var dårlige kår. Det som da svarte seg var at vi begynte å dyrke maten vår selv, slik som de hadde gjort for mange år siden. Kommunen leide et lite jordstykke til folk i byen for en billig penge, og folkene kunne da dyrke sin egen mat, og leve godt på den. Kolonihager stammer faktisk fra rommeriket, der byer var trange og sperret inn bak store bymurer. Da måtte folk ut av byen for å dyrke maten sin. Vi kan altså se i dag at folk som bor i byen, gjerne i blokker, er interessert i å leie parseller. Når man bor i byen og i blokker, har man kan mange savne en liten hage, og hva er vel ikke mer perfekt enn en liten parsell med en liten hytte i en flott kolonihage?
Jeg skal ta for meg god og dårlig byggeskikk i denne kolonihagen, så planter og trær har ikke akkurat vært relevant for meg. Når jeg nå vurderer den gode og dårlige byggeskikken i kolonihagen, legger jeg vekt på formen på bygget, hvilke materialer som har blitt brukt, form på vinduer og tak, farge og utforminger, detaljer og ikke minst om det er samspill mellom hage og hytte.
Det var først og fremst en rekke forskjellige typer bygg i Eiganes Kolonihage. Hyttene var bygget på mange forskjellige måter. Blandt annet sveitserstil, jærhus og funkis for å nevne noen.
Her ser vi en parsell som er utrystet med et typisk jærhus. Det er en fin hytte og har alle de kjente elementene som hører til et jærhus. Skuder ved sidene og et markert inngangsparti og små vinduer. Hvitfargen er også karakteristisk for jærhus og passer fint til arkitekturen.Det er flott at hytten er bygget i tre, med liggende panel som er kjent for jærhusene. Jeg vil si at hytten i seg selv er veldig fin, men jeg stusser litt på hvorfor det er så veldig stort, og tar så stor plass av hagen? Det er jo tross alt hagen som skal komme frem og skal vektlegges her. Da føler jeg rett og slett at hytten tar for mye plass og er litt for prangende.
Her har vi et lite eventyrhus, synes jeg! Denne hytten kan vel kategoriseres som sveitserstil. Spesielt inngangspartiet. Det er dekorert med typiske detaljer fra sveitserstilen. Mønet stikker også godt ut fra bygget, og vinduene er karakteristiske for sveitserstilen. Jeg tror at hytten en gang har vært rektangulær, men at de har bygget den ut og satt på skuder. Hytten er på en ganske stor parsell, og likevel er hytten liten. Dette likte jeg, og jeg synes at den passet fint inn med resten av hagen. Det var en gjennomført stil over det hele.
Her har vi en hytte som er veldig enkel i sine utforminger med et saltak, og noen utbygg her og der. Jeg synes at det har blitt gjort et dårlig forsøk på å bygge hytten ut. Den har nok mest sannsylig vært rektangulær i sin tid, og har nå fått et lite utbygg. Jeg synes rett og slett arkitekturen her er litt kjedelig og det ser ut som om det har blitt bygget på en dag eller noe... Hytten var også ganske stor, og passet ikke inn. Men jeg må si at fargen var forfriskende, og er vel egentlig det eneste jeg synes passet inn.
Denne hytten la jeg ekstra godt merke til. Den skillte seg veldig ut fra alt det andre jeg så i kolonihagen. Dette er et funkisbygg, og eiges faktisk av en arkitekt. Det er spennende hvodan romligheten i bygget har blitt utnyttet, og hvor praktsik det er. Siden det er et funkisbygg, er det som kjent store glassvinduer og formene på bygget er store firkantede flater, med rette linjer. Fargen føler jeg er veldig typisk for funkisbygg, og jeg synes også den passet fint inn med hagen. Jeg synes at det var et fint samspill mellom hage og hytte. Alt var veldig rent, enkelt og moderne. Det var også en god utnyttelse av plass og rom.
Turen til Eiganes Kolonihage var utrolig spennende. Jeg fikk virkelig se hvor varierende folk tenker om utformingen av hage og hytte. Noen synes det er veldig viktig med samspillet mellom hytte og hage, mens andre ser ut til å ikke bry seg i det hele tatt egentlig. Dette synes jeg er ganske spennende. Absolutt en tur som var veldig lærerik, og jeg har lært spesielt mer om å vurdere arkitektur i samspill med omgivelsene.
