Propagandakunst

Propagandakunsten har gjennom flere år vært en del av politikken i dag. Det er gjerne Nazi-Tysklands propagandakunst vi kjenner best til, og utallige plakater og annen form for propagandakunst fra kommunismen i Russland og Kina. Det er de store lederne som blir avbildet som omtrent hellige figurer. Propagandakunst er jo som kjent et middel for å lede folk til å tro å følge etter denne spesielle retningen som i disse eldre tilfellene er nazisme og kommunisme. I dag har vi selvsagt også propagandakunst, og et eksempel på herskere som blir fremstilt er Barack Obama, som gjerne har et mer vennlig budskap i sin propaganda.

Det er tydelige at det er trofasthet og seier som skal frem i bildene. Det er også en viss grad av forbilde som skal fremstilles i bildet. Det er liksom personen i sentrum som skal være ditt forbilde og "helt". Jeg skal spesielt ta for meg et propagandabilde fra da nazismen herjet.

Jeg synes dette bilde var veldig interessant. Det er så utrolig mye med dette bildet! Her ser vi tydelig Adolf Hitler som en forkjemper og leder hæren sin og er klar for kamp. Han har et alvorlig men konsentrert ansikt og blikk. Han står også med knytteneve og viser mot og vilje. Det er også akkurat som om han kommer ned fra himmelen eller på en måte utstråler som en gud og en verdenshersker. Den ørnelignende figuren i himmelen er som en gud eller en ørnefigur av selve Hitler, som har blikket over sitt folk og resten av verden.

Den sterke rødfargen er med på å gjøre hele bildet mer dramatisk og fremtredende. Den røde fargen tiltrekker blikket til folk. Rødt er også en farge som kjennetegner blodighet og kamp. Den dramatiske himmelen er også med på å skape en dramatikk og spenning. Det tydelige solkorset gjør at vi ikke er i tvil om hvilket budskap dette bildet har. Alle menneskene i bakgrunnen skal vise at folk er trofaste og tilhører denne retningen. Det er også et middel for å få andre folk til å tenke at dette må jo være bra siden det er mange som føler en tilhørighet.

Alt i alt er disse propagandabildene veldig virkningsfulle på mennesker. Det er selvfølgelig ikke altid like bra hvis man ser tilbake til den grusomme nazismen og kommunismen. Da har Obamas plakater et mer vennlig budskap.

Rolf Groven - "Opera Under Vann"

Den norske maleren Rolf Groven har gjennom sin karriere malt et drøss av bilder. De aller fleste illustrer hvordan samfunnet er i dag gjennom kjente malerier som gjerne er nasjonalromantiske. Han bryter altså denne romantikken med å flette inn den virkelige situasjonen som er i dag. Det er ofte miljøproblemer, helseproblemer og samfunnsproblemer som krig.

Her har vi et bilde av noen velkjente objekter. Groven har tatt utgangspunkt i Munchs "Skrik". Dette er jo et veldig utrykksfullt bilde og vi kan raskt forstå hvorfor Groven har valgt akkurat dette bildet. Hele bilde skal forestille operaen Bjørvika som ligger under vann. Det er jo en teori at vannet skal stige pga at polene smelter. Det er et ganske komisk bilde, men budskapet i bildet er veldig seriøst og klimaendringene er et utrolig aktuelt tema. Kunst er et utrolig viktig medium som er med på å påvirke folk politisk, og kan være med på å endre holdninger. Rolf Groven klarer å få folk til å tenke, og kanskje handle. Jeg synes Groven klarer i de fleste bildene hans å fremstille et poeng som er viktige tema i samfunnet i dag. Titlene hans er også ganske spesielle og passende. Han har et bilde av Brudeferden i Hardanger, men hans bilde er malt som et forurenset landskap, og bildet heter, oljemaleri. Det er ganske passende siden fjorden er tilgriset av olje. Bildene hans får oss som sagt å innse hvilke problemer og utfordringer vi har i dag.

Bildeanalyse "Gargantua" av Honoré Daumier 1831

Garantua er et av Honoré Daumiers mest kjente verk. Det ble laget i 1831 og skal vise det store klasseskillet og kongens store makt. Daumier måtte sitte seks måneder i fengsel pga. dette...

Hva er det vi ser ?

På bildet kan vi se en tykk mann som tydelig er fra den øvre klassen i samfunnet. Mannen er nemlig kong Louis-Philippe, den siste kongen som fikk styre Frankrike. Vider på bilde kan vi se disse stakkarslige menneskene som omtrent forer kongen med alt maten de eier. De fattige menneskene ser veldig oppgitt ut, mens kongen bare sitter å nyter at han blir matet. Det er nok noen hjelpere til kongen som er ansatt på hoffet som mater han, og de står å venter på at bøndene skal kaste maten de har dyrket i kurvene slik at de kan bære dem inn i munnen til kongen. I bakgrunnen kan vi skimte en by og litt av slottet.

Hva forestiller bildet ?

Dette er en karikatur for å sette et komisk preg på hele situasjonen. Vi i dag synes jo at kongemakten på 1800-tallet var latterlig, og tydeligvis var det folk fra den tid også som syntes det. Selve navnet Gargantua betyr i seg selv gigant som er kjent for sin store kapasistet for mat og drikke. Dette ser vi illustrert i bildet. Oppsummert så forestiller bildet klasseskillet som var i Frankrike når kongene satt i sin maktposisjon. Man kan se hvor lett det var å leve godt som konge, og hvor slitsomt og tøft det var å leve som bønder og fattigfolk. Honoré Daumier har fått frem noen utryksfulle mennesker i bildet. Man kan lett se hva de føler og tenker om kongen og styremåten.

Hvordan er det malt ?

Bildet er et litografi, altså en grafisk metode. Det er et plantrykk der vann og fett skiller seg fra hverandre og bildet dannes. Det blir trykket flere eksemplarer. Bildene ble opprinnelig tegnet på litosteiner, og det gjør de fortsatt. Også metallplater og spesiell film blir også tatt i bruk i dag. Dette litografiet er mest sannsynlig laget på en litostein.

Hvilke formale virkemidler har kunstneren brukt ?

Som tidligere nevnt, er dette en karikatur av kongen. Dette gjør hele bildet ganske komisk. Det fører til av vi kan se hele situasjonen som ganske så komisk og le av det. Daumier latterliggjør kongen og de forvirra hjelperene hans. Ved karikaturer får man virkelig frem det spesielle i personer. Selve hovedtrekkene til "typen" viser tydelig. Kongen er stor og folkene er små, og dette viser også at kongen faktisk var stor, riktignok ikke fysisk, men makten hans var stor, og folkene var ubetydelig politisk, men betydelige for å skaffe mat.  Bildet er laget i gråtoner. Dette viser hvor grått og trist livet til de fattige bøndene var og hele situasjonen var sørgelig. Hadde det vært i farger, og spesielt litt sterke farger ville situasonen vært kraftig annerledes. Daumier får alstå frem et fremragende utrykk ved sitt fargevalg.

Hvordan henger bildets motiv og utforming sammen med den perioden bildet ble lagt i ?

Bildets motiv henger sammen med klasseskillet og revolusjon i Frankrike. Det er kjent at det var et utrolig sprang mellom bønder, adelen og de geistlige. Var du født som bonde, var det ingen vei ut. Det var rett og slett utrolig vanskelig å klatre oppover på rangsstigen. Adelen og kongen hadde det derimot lettere. Adelen var utdannede, de slapp å betale skatt og den sosiale statusen gikk i arv. Kongen levde som en gud. Han fikk alt han ville, og bestemte alt. De kongelige levde et liv i overdådig luksus. Men etterhvert begynte folk å gjøre opprør mot styresmaktene, og det er slik den franske revolusjonen kommer på banen. Etter hvert ble kongehuset styrtet og en folkevalgt president ble valgt til makten. Et demokratisk samfunn oppsto. Bildet illustrer altså dette med at kongen sitter å får alt som bøndene må slite med å dyrke mat og goder til han. 

Hvilken stilretning kan vi plassere bildet i ?

Gargantua er et realistisk bilde. Det illustrerer det virkelige liv. Det er motiver som motsier alt romantikken viste, for romantikken ville illustrere skjønnheten i samfunnet, mens realismen derimot viser det motsatte, altså sannheten, og den var ikke alltid like vakker. Realismen hadde sitt utspring i Frankrike på 1800-tallet, spesielt i Paris. 

Coup de Grâce - Av Kjersti Andvig

Den strikkede giljotinen er laget av den norske kunstneren Kjersti Andvig. Den ble utstilt på den internasjonale strikkeutstillingen Strikknikk på kunstindustrimuseet i Oslo høsten 2007. Dette er et dramatisk og betydningsfullt kunstverk som uttrykker mange tanker og følelser og får frem et klart budskap.

Men hvorfor har Kjersti Andvig strikket giljotinen?  Det er flere momenter som bringer frem strikkeideen til dette prosjektet. Én av dem er at under den franske revolusjonen var henrettelser en underholdning for folket. Kvinnene som var til stede pleide ofte å strikke under henrettelsene, såkalte "tricoteuser". Når et hode falt, lot de en maske falle i strikketøyet sitt, og på slutten av dagen kunne de telle hvor mange hoder som hadde falt.
Kjersti Andvig har også brukt strikketekknikken som en metode fordi de aller fleste forbinder strikking med noe varmt og koselig. På denne måten får hun frem en uhygge over det hele.

Giljotinen ble brukt i Europa som en henrettelsesmetode helt tilbake til 1300-tallet. Det var den franske legen Guillotin som anbefalte Nasjonalforsamlingen å foreta en rettferdig og rask død som var minst mulig smertefull for de dømte. Det hadde seg slik at under revolusjonen ble de med høyest sosial status fikk unngå en smertefull død, mens de i underklassen gjerne ble torturert, brent eller hengt. Goillotin mente at alle klasser skulle bli henrettet av giljotinen. I 1792 var dette den eneste lovlige henrettelsesmetoden i Frankrike.

Kunstverket til Kjersti Andvig er politisk. Hun går mot en lov og en rettsmetode, dette er en protest. Hun vil også få folk og myndigheter til å innse at dødsstraff gjerne ikke er så humant og politisk korrekt. Andvig har selv uttalt følgende <>. Politikk vil alltid føre et konsekvent arbeid for endringer, men det kunst og kultur må også bidra.

Dette kunstverket av giljotinen vekker oppsikt og dermed får den folk til å tenke seg om. Vil vi virkelig straffe mennesker med å ta livet av dem? De er jo ikke akkurat dyr heller. Det finnes andre løsninger enn å drepe, for mennesker er et individ det går an å snakke til, lære dem og gi innflytelse. Mennesker kan forandre seg. Jeg leste om den dødsdømte Romell Broom som satt på Death Row i Ohio, dømt for mord på en ung jente. Han skulle henrettes gjennom giftsprøyte. Familien og drapsofferets familie var tilstede for å se henrettelsen. Det er jo akkurat som om noen skal være med å avlive familiehunden! Men den dødsdømte ble ikke henrettet allikevel denne dagen. Bødlene hadde ikke funnet noen bra blodårer og den dømte måtte selv hjelpe til for å få satt stikket på et sted som ville gi utslag. I to klokketimer holdt de på uten hell. Dette er ikke humant og bryter med menneskerettighetene. Nå foregår det igjen en rettsak om det er et brudd med menneskerettighetene å gå igjennom henrettelsen på ny for den dømte. Slike lignende situasjoner har skjedd tidligere, ofte i forbindelse med den elektriske stolen. Er virkelig dette noe vi kan godta?

Les hele saken om Romell Broom her