onsdag 10. februar 2010

"Det syke barn" - Edvard Munch

Edvard Munch er en av Norges og verdens største malere. Han er mest kjent for sitt uttrykksfulle og mystiske "Skrik" og det fortryllende "Madonna". Munch er kjent for å ha gjort bildene sine i flere versjoner og får dermed frem fantastiske uttrykk. Et bilde som har grepet meg er bildet som først ble stilt ut i 1886 på høstutstillingen, og det vakte stor oppsikt. Nemlig "Det syke barn", et bilde som ble omtalt som uferdig og hadde ukontroversiell form. Det ble Edvard Munchs første "skandalesuksess".

 

På overflaten

"Det syke barn" fremstiller Munchs syke søster Johanne Sophie som ligger for døden. Hun har fått den dødelige og kraftig utberedte sykdommen tuberkulose. Vi kan se den syke og utslitte barnekroppen som Munch tydelig har fremstilt. Vi kan se lidelsene hun gjennomgår, og at hun snart ser døden i øynene. Ved siden av dette syke barnet, sitter en dame som visst nok skal være Munchs tante. Hun ble som en mor for familien etter at Edvard Munchs mor døde. Vi ser at det er hun som tar seg av det syke barn, og vi kan se at hun nesten har gitt opp og sørger allerede før barnet har møtt døden. Det er som om barnet trøster kvinnen som sørger, selv om det er barnet som lider. Men kvinnen vil også lide når barnet ikke lenger lider, for et veldig savn og en stor sorg vil innta kvinnen. Men det vekker følelser når den lille skjøre piken omtrent sier til den sørgende kvinnen at "dette vil gå bra", og kvinnen vet med seg selv at alt håp er borte. 

Vi ser at maleriet ikke oser av glade farger. Tvert imot er fargene veldig grå, triste og til tider litt grumsete. Men så inntreffer det små glimt av lys og varme i bildet. De triste og mørke fargene passer godt til handlingen i bildet. Døden er ikke noe hyggelig moment, og Munch selv var nok i sorg i det han malte dette bildet. De lysglimtene som inntreffer gjør barnet litt hellig, akkurat som om himmelen og solen har åpnet seg for henne og skinner en siste solstråle på henne før hun forlater verden. Fargene rundt blir desto kaldere og mer uhyggelige når vi får denne lyse og varme kontrasten rundt hodet hennes. 

Det er denne maleriske og de store og lange penselstrøkene som kjennetegner Edvard Munchs malerier. Det er også denne stilen som preger dette bildets malerteknikk. Da bildet ble utstilt for første gang vakte dette bildet stor oppsikt, der folk var overrasket over den "uferdige" stilen i bildet.  Munch kom tilbake til dette motivet flere ganger, han la det aldri fra seg. Men malerstilen forandret seg gradvis også. Fargene ble sterkere, færre detaljer og lenger penselstrøk preget de senere bildene av dette motivet. Ellers laget han også flere bilder preget a sykdom og tap av nære familiemedlemmer. Vi har bilder som "Vår" og "Døden i Sykeværelset". Bildene blir kalt "putebilder", for det er som sagt flere av Munchs bilder som er preget av sengeliggende motiv.


 
"Døden i Sykeværelset"

Som vi ser i bildet "Det syke barn", er komposisjonen veldig flott. Flere motiver i bildet er plassert i det gyldne snitt, og diverse små detaljer fyller ut flaten slik ikke bildet "tipper" over på en side. Munch har malt med bord med medisiner, vann og diverse ting. Dette viser at familien har råd til å pleie og har midler til å prøve å gjøre det hele litt bedre. Dette viser også at barnet trenger pleie og hjelp.

På innsiden

Bildet skapte stor oppsikt når det for første gang ble utstilt i 1886. Motivet var annerledes og noe som folk ikke var vante med å se. De ville ikke se sykdom. Men senere ble dette et kjent motiv å male, og flere kunstnere begynte å male disse "putebildene". Christian Krogh og Hans Heyerdhal var noen av dem. 

"Det syke barn" er et veldig følelsesladet bilde. Det vekker mange følelser hos mange. Et stort spørsmål og tema i menneskers liv er døden. Hvordan er døden? Skjer det noen etter døden? Og de aller fleste er redd for døden. Dette motivet skildrer den redselen kanskje mange har når et familiemedlem eller noen du er glad i ligger for døden. Jeg tror at når du har vært syk så lenge, vet du hva som venter deg og er forberedt. Jeg tror barnet har innsett hva som venter henne og vil leve litt lykkeligere den siste tiden hun har igjen. Det er som om hun gir håp til de pårørende, men de har allerede gitt opp, og det har ikke hun. Det vekker utrolig mange følelser hos meg. Det er et ufattelig trist bilde, men likevel så flott og nødvendig. Munch har malt et motiv vi alle en gang før eller siden vi alle skal føle oss igjen i. Vi vil en gang havne i like situasjoner, og dette med å miste noen er veldig sentralt i livene våres.

 
Her ser vi et koldnåltrykk som var et av de mange utgavene Munch laget av "Det syke barn". Dette er fargeløst, men gir likevel et sterkt uttrykk av en voldsom sorg, død og ulykke. 


Dette med at det stakkars syke barnet skal dø, vekker også mange følelser. Det er bare et barn, livet hadde såvidt begynt. Motivet skildrer den verden som vi har i dag også. Over alt i verden er det barn som hadde hele livet foran seg, som går bort alt for tidlig. Aller verst må det være for foreldre å miste sitt eget barn. Det er også dette som kommer tydelig frem i maleriet til Munch. Tanten er riktignok ikke barnets mor, men er veldig sterkt knyttet til barnet, og man kan se den enorme sorgen som råder over henne. Hun er malt i mørke farger og sitter litt i skyggen. Mens barnet som snart dør, ser sitt site glimt av livet. Dette har Munch fått veldig tydelig frem siden hun har en glød rundt seg. Det er på en måte som om det er den siste gløden hennes som får brenne ut.

Munch har altså malt veldig bevisst med lys og skygge, og fargene er veldig bevisste. Denne kalde blåfargen som ligger rundt barnet, klar til å gripe fatt i henne i det hun forsvinner bort fra verden. De litt kraftige og heftige penselstrøkene kjennetegner Munchs malerteknikk, og i dette bildet kan det symbolisere at Munch selv var veldig opprørt og veldig følelsesmessig ladet. Penselstrøkene uttrykker uroen hans, og kanskje redselen for å miste sin søster.

"Det syke barn" er et veldig vakkert bilde, og det uttrykker så mange følelser og så mange personers følelser. I bildet har vi malerens følelser, barnets følelser og damen sine følelser, og alle er forskjellige og kan tolkes ulikt. Fargene i bildet sier også veldig mye om stemningen og historien i bildet. Det er ikke for uten grunn at dette er et av de bildene til Edvard Munch som er mest kjent. Det var en "skandalesuksess" når det først ble stilt ut i 1886, men har med årene blitt ett av Norges viktigste malerier i historien.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar