Surrealismen

Surrealismen er en kunst og litteraturretning som ble en kjent retning i begynnelsen av 20. århundre. Ordet surrealisme betyr egentlig utover realiteten eller over realiten. Det som først og fremst kjennetegner denne retningen eller "ismen" er at det er lagt vekt på å uttrykke menneskets uvissthet. André Breton som var fransk surrealist har uttalt følgende om surrealisen: "Pure psychic automatism". Vi har flere kunstnere innen denne surrealismen. Blant annet Giorgio de Chirico, Salvador Dalì Marcel Duchamp og René Magritte.

 

René Magritte 

"Dette er ikke en pipe" er et av de kanskje mest kjente verkene til Magritte. Dette Maleriet skal illustrere at det ikke er en pipe, for det er det ikke, det er et maleri! Det er et veldig forvirrende bilde og ikke alle klarer helt å se meningen i bildet. Men det er akkurat dette surrealismen kjennetegnes. Surrealismen søker menneskets egen virkelighet i det ubevisste og brukte inntrykk fra drøm og rus som en inspirasjonskilde. Et ganske tydelig eksempel på dette er Chiricos maleri:

 

"Mystery & Melancholy of a Street"- 1914

Jeg synes dette bildet illustrer veldig godt utgangspunktet og kjennetegnene til Surrealismen. Det er en mysikk og en litt fjernehtsfølelse, der du kjenner det utrygg og du vet ikke hva som er forran deg. Det er en veldig drømmeaktig situasjon, med rare og surrealistiske omgivelser og skygger. Det er også en litt skummel situasjon som oppstår i bildet, dette med den lekende jenta, så ser vi også en lang skygge av en stor mann.

"Presistance of memory"

Er nok et av de mest kjente oljemaleriene til Salvador Dalì. Dette er et bilde som uttrykker dette drømmende landskapet med uvissthet. Det er noen veldig rare former og får oss publikum til å tenke. Det er et veldig underlig bilde. Vi kan se Dalì selv som ligger og "smelter" sammen med de andre smeltende klokkene, og man kan se at maur er et kjent motiv i flere av Dalìs kunstverk. 

Surrealismen prøver altså å utvide bevisstheten og virkeligheten. Den forsøker også å forkaste alle gjeldende verdier. Vi kan derfor skimte en litt anarkistisk oppfatning av kunsten og av verden. Surrealismen ble først og fremst påvirket av filosofen Sigmund Freud. Det var hans tanker om det underbeviste som var kilden til inspirasjoen.

 

Noe annet som kjennetegner surrealismen er at kunsten har ingen begrensinger for hva som er kunst og hva som ikke er kunst. Dette kan vi finne igjen i kunstverkene til Marcel  Duhamp . Det er fra han vi kjenner uttrykket "Ready Made". Det betyr at det som blir stillt ut, har man ikke laget fra bunnen av men tatt detaljer og gjenstander som er kjente i hverdagslivet. 

 

Her er to brukelige ting satt sammen til noe ubrukelig. Veldig kjent for Marcel Ducahmp. Det er et veldig rart kunstverk om jeg kan få si min mening, og jeg tror dette vakte ganske stor oppsikt da det ble stillt ut. Det som Duchamp sier selv er at alt som havner på en utstilling er kunst. Og ja, det kan jeg si meg enig i... kanskje? 

"Det syke barn" - Edvard Munch

Edvard Munch er en av Norges og verdens største malere. Han er mest kjent for sitt uttrykksfulle og mystiske "Skrik" og det fortryllende "Madonna". Munch er kjent for å ha gjort bildene sine i flere versjoner og får dermed frem fantastiske uttrykk. Et bilde som har grepet meg er bildet som først ble stilt ut i 1886 på høstutstillingen, og det vakte stor oppsikt. Nemlig "Det syke barn", et bilde som ble omtalt som uferdig og hadde ukontroversiell form. Det ble Edvard Munchs første "skandalesuksess".

 

På overflaten

"Det syke barn" fremstiller Munchs syke søster Johanne Sophie som ligger for døden. Hun har fått den dødelige og kraftig utberedte sykdommen tuberkulose. Vi kan se den syke og utslitte barnekroppen som Munch tydelig har fremstilt. Vi kan se lidelsene hun gjennomgår, og at hun snart ser døden i øynene. Ved siden av dette syke barnet, sitter en dame som visst nok skal være Munchs tante. Hun ble som en mor for familien etter at Edvard Munchs mor døde. Vi ser at det er hun som tar seg av det syke barn, og vi kan se at hun nesten har gitt opp og sørger allerede før barnet har møtt døden. Det er som om barnet trøster kvinnen som sørger, selv om det er barnet som lider. Men kvinnen vil også lide når barnet ikke lenger lider, for et veldig savn og en stor sorg vil innta kvinnen. Men det vekker følelser når den lille skjøre piken omtrent sier til den sørgende kvinnen at "dette vil gå bra", og kvinnen vet med seg selv at alt håp er borte. 

Vi ser at maleriet ikke oser av glade farger. Tvert imot er fargene veldig grå, triste og til tider litt grumsete. Men så inntreffer det små glimt av lys og varme i bildet. De triste og mørke fargene passer godt til handlingen i bildet. Døden er ikke noe hyggelig moment, og Munch selv var nok i sorg i det han malte dette bildet. De lysglimtene som inntreffer gjør barnet litt hellig, akkurat som om himmelen og solen har åpnet seg for henne og skinner en siste solstråle på henne før hun forlater verden. Fargene rundt blir desto kaldere og mer uhyggelige når vi får denne lyse og varme kontrasten rundt hodet hennes. 

Det er denne maleriske og de store og lange penselstrøkene som kjennetegner Edvard Munchs malerier. Det er også denne stilen som preger dette bildets malerteknikk. Da bildet ble utstilt for første gang vakte dette bildet stor oppsikt, der folk var overrasket over den "uferdige" stilen i bildet.  Munch kom tilbake til dette motivet flere ganger, han la det aldri fra seg. Men malerstilen forandret seg gradvis også. Fargene ble sterkere, færre detaljer og lenger penselstrøk preget de senere bildene av dette motivet. Ellers laget han også flere bilder preget a sykdom og tap av nære familiemedlemmer. Vi har bilder som "Vår" og "Døden i Sykeværelset". Bildene blir kalt "putebilder", for det er som sagt flere av Munchs bilder som er preget av sengeliggende motiv.

 

"Døden i Sykeværelset"

Som vi ser i bildet "Det syke barn", er komposisjonen veldig flott. Flere motiver i bildet er plassert i det gyldne snitt, og diverse små detaljer fyller ut flaten slik ikke bildet "tipper" over på en side. Munch har malt med bord med medisiner, vann og diverse ting. Dette viser at familien har råd til å pleie og har midler til å prøve å gjøre det hele litt bedre. Dette viser også at barnet trenger pleie og hjelp.

På innsiden

Bildet skapte stor oppsikt når det for første gang ble utstilt i 1886. Motivet var annerledes og noe som folk ikke var vante med å se. De ville ikke se sykdom. Men senere ble dette et kjent motiv å male, og flere kunstnere begynte å male disse "putebildene". Christian Krogh og Hans Heyerdhal var noen av dem. 

"Det syke barn" er et veldig følelsesladet bilde. Det vekker mange følelser hos mange. Et stort spørsmål og tema i menneskers liv er døden. Hvordan er døden? Skjer det noen etter døden? Og de aller fleste er redd for døden. Dette motivet skildrer den redselen kanskje mange har når et familiemedlem eller noen du er glad i ligger for døden. Jeg tror at når du har vært syk så lenge, vet du hva som venter deg og er forberedt. Jeg tror barnet har innsett hva som venter henne og vil leve litt lykkeligere den siste tiden hun har igjen. Det er som om hun gir håp til de pårørende, men de har allerede gitt opp, og det har ikke hun. Det vekker utrolig mange følelser hos meg. Det er et ufattelig trist bilde, men likevel så flott og nødvendig. Munch har malt et motiv vi alle en gang før eller siden vi alle skal føle oss igjen i. Vi vil en gang havne i like situasjoner, og dette med å miste noen er veldig sentralt i livene våres.

 

Her ser vi et koldnåltrykk som var et av de mange utgavene Munch laget av "Det syke barn". Dette er fargeløst, men gir likevel et sterkt uttrykk av en voldsom sorg, død og ulykke. 

Dette med at det stakkars syke barnet skal dø, vekker også mange følelser. Det er bare et barn, livet hadde såvidt begynt. Motivet skildrer den verden som vi har i dag også. Over alt i verden er det barn som hadde hele livet foran seg, som går bort alt for tidlig. Aller verst må det være for foreldre å miste sitt eget barn. Det er også dette som kommer tydelig frem i maleriet til Munch. Tanten er riktignok ikke barnets mor, men er veldig sterkt knyttet til barnet, og man kan se den enorme sorgen som råder over henne. Hun er malt i mørke farger og sitter litt i skyggen. Mens barnet som snart dør, ser sitt site glimt av livet. Dette har Munch fått veldig tydelig frem siden hun har en glød rundt seg. Det er på en måte som om det er den siste gløden hennes som får brenne ut.

Munch har altså malt veldig bevisst med lys og skygge, og fargene er veldig bevisste. Denne kalde blåfargen som ligger rundt barnet, klar til å gripe fatt i henne i det hun forsvinner bort fra verden. De litt kraftige og heftige penselstrøkene kjennetegner Munchs malerteknikk, og i dette bildet kan det symbolisere at Munch selv var veldig opprørt og veldig følelsesmessig ladet. Penselstrøkene uttrykker uroen hans, og kanskje redselen for å miste sin søster.

"Det syke barn" er et veldig vakkert bilde, og det uttrykker så mange følelser og så mange personers følelser. I bildet har vi malerens følelser, barnets følelser og damen sine følelser, og alle er forskjellige og kan tolkes ulikt. Fargene i bildet sier også veldig mye om stemningen og historien i bildet. Det er ikke for uten grunn at dette er et av de bildene til Edvard Munch som er mest kjent. Det var en "skandalesuksess" når det først ble stilt ut i 1886, men har med årene blitt ett av Norges viktigste malerier i historien.

http://www.munch.museum.no/

Hariton Pushwagner

Pushwagner har blitt en av  Norges viktigste samtidskunstnere, og har i senere tid oppnådd internasjonal anerkjennelse. Noen av grunnene til den internasjonale anerkjennelsen, var at han hadde stor suksess på samtidskunst-biennalene i Berlin og i Sydney. Pushwagner mottok også årets pris i 2008 for beste utstiller på Høstutstillingen, der han stilte ut originaltegningene til Soft City.

Hariton Pushwagner ble født 2. Mai i 1940. Hans virkelige navn er Terje Brofos, men tok Hariton Pushwagner som artistnavn. Navnet Hariton kommer fra Hare Krishna, ton for tyngde og Pushwagner for supermarkeders trillekurver.

Pushwagner har en lang utdannelse og skaffet seg utrolig mye kunnskap innen kunst. Han utdannet seg ved Statens håndverk- og kunstindustriskole i 1957-1960. Etter dette var han elev ved Statens Kunstakademi i 60-årene. Fra 70- til 90-årene studerte han i byer som Stockholm, London og Paris.

Som man kan se, er Pushwagners bilder veldig perspektiviske. Og Pushwagner selv hevder han kunne perspektiv i en alder av 4 år. Han har utført mer enn 100 000 tegninger, trykk og malerier i sitt liv. Han har også kanskje en av de mest særegne uttrykkene i verdens kunsthistorie. Det er under sjangeren poppart, Pushwagner faller inn. Og noe som kjennetegner bildene hans er de utrolig detaljerte og utfylte flatene.  I bildene blir samfunnet analysert konsist. Bilder som er laget for lengesiden, er fortsatt like aktuelle i dag. Pushwagner mener selv det er fordi kunsten hans er universell sosiologisk satire. Han begynte først å tegne tegneserier, og det er det han driver med fortsatt. De virkelig store maleriene som har blitt produsert, er utdrag og utsnitt fra disse tegneseriene. Det er flere bilder som hører sammen, som har blitt solgt hver for seg. Det står Morten Dreyer for, men han kommer jeg tilbake til. Pushwagner driver nå og prøver å få tak i bildene igjen slik at får komme sammen igjen. I dag er det ikke Pushwagner selv som maler de store maleriene, men han har ansatte som gjør det for han. 

Samarbeidet med Jensen:
Axel Jensen var Pushwagners kompanjong og forløser på 1960 og 70-tallet. På den tiden var Jensen en berømt forfatter som trengte en tegner og illustratør. Jensen ville utfordre seg selv med å begynne med tegneserier.
”- Axel Jensen, sier Pushwagner, - kall ham gjerne min åndelige gudfar. Det er hans tenkning som ligger bak min kunst. Jeg traff ham første gang i 1968. En forfatter som søkte seg ut av sin egen kunstneriske isolasjon og til samarbeid med en billedkunstner. Man kan si at Axel er en katalysator for mitt talent.” - Pushwagner.

Det er flere kapitler i livet til Pushwagner som er gode men også ganske vanskelige. Han gikk konkurs, havnet på gata og levde som narkoman der i tre år. Det var først i 1998 at Pushwagner skrev under på en kontrakt med sin agent og sekretær Morten Dreyer. Denne kontrakten gikk ut på at Dreyer skulle ta kontrollen over alle bildene Pushwagner hadde produsert. Dette innebar tusenvis av tegninger og over hundre sentrale malerier. Pushwagner fant ut etter hvert at dette var ikke så veldig smart, så i 2008 tok han tilbake rettigheten på bildene sine. Det utartet seg til en konflikt som ble løst så sent som i oktober i 2009, der Oslo Tingrett bestemte at kunstverkene skulle tilbake til kunstneren.

”Soft City”:
Er en tegneserie som skal illustrere handlingen i boken Soft City som ble skrevet av Axel Jensen. Pushwagner og Jensen inspirerte hverandre i produksjonen av Soft City. Bildene og boken handler om én dag i en families liv i Soft City. Den starter med et spedbarns undrende ”Move around and find out what’s happening”. Ungen finner sine foreldre sovende, for det er grytidlig om morgenen, og Soft City har ikke våknet. Men når byen endelig livner til, går det i piller, oppmarsj og kø. I Soft City er det slik at mor er hjemmeværende, barn er små og far jobber. Og livene deres er evinnelig ensformige, grundig understreket gjennom tegnerens bruk av det monotone. Bildene som ble laget forsvant på 70-tallet, men de har sakte men sikkert kommet tilbake til sin kunstner.

 Det er sagt om Pushwagners maleri «Jobkill» at det er ett av de kunstverkene i verden som er mest omfattende og detaljert laget. Bildet regnes som et av kunstnerens hovedverk og eies i dag av Nasjonalmuseet. Dette verk40/40 i perioden 18. Oktober - 4.januar.et ble stilt ut på Stenersenmuseet i forbindelse med utstillingen.

Bok ”Pushwagner” :
Nylig har det kommet ut en bok om Pushwagners historie, tenkemåte, personlighet og samfunnskritikk, samt hvordan hans møte med Axel Jensen påvirket hans kunstneriske utvikling og tro på seg selv. Petter Mejlænder, som er forfatter, mener det har oppstått et akutt behov for en bok om Pushwagner. Boken inneholder i tillegg et rikt utvalg av Pushwagners kunst.

Pushwagners hjemmeside

Aftenposten følger Pushwagner

-Scandinavian Design- Utstilling

Fredag 4. desember var visuell kultur og samfunn-klassen på besøk på en meget interresant Scandinavian Design-utstilling i Sølvberget i Stavanger. Det var først og fremst "Scandinavian Design-dronningen"  Grete Prytz Kittelsen som sto i sentrum og hadde mest kunst utstilt. Det var også flere sentrale designere som hadde utstillt sine produkter. Den norske designeren Grete Prytz Kittelsen revolusjonerte kasserolleindustrien med sine nye design og materialer. Serien som het Catrhrineholm ble lansert i 1962, og ble kalt ”sensasjonskasserollen”. I denne kolleksjonen brukte hun materialer som opak emalje, håndtak i forniklet stål og lokk som var farget i eloksert aluminium. De var svært moderne og flotte i forhold til de eldre jerngrytene som var laget av rent nødvendige grunner hvor design og funksjonalitet ikke ble lagt vekt på. Produksjonen ble meget stor og hun nådde ut til det internasjonale markedet.

 

Typiske trekk for Scandinavian Design er at møblene og bruksgjenstandene skulle være enkle, lette, lyse, bruksvennlige, og komfort og kvalitet var basis for ”den gode design”. Tradisjoner har også spilt en stor rolle innen for utforming og design. Formene på designet kjennetegnes som mye, spesielt på møbeldesign. Formpresset plast og tre var derfor mye brukt, siden det var godt egnet for å skape denne mye formen. Designet og selve utformingen skulle være nøye gjennomtenkt. Det at produktene også kunne masseproduseres ble også lagt vekt på. Produktene skulle tross alt ut til en befolkning påvirket av krig.

Det var flere temaer på utstillingen, og hver enkelt design hørte til et tema. De forskjellige temaene var: Letthet, hurtighet, nøyaktighet, synlighet, mangfold, konsekvens og stereotyper. Det var lett å kategorisere designene synes jeg, for hvert enkelt design har sin idé og funksjon som blir skapt i designet. For eksempel i kategorien "Letthet", var det en avis/magasin-beholder, Bord Papermaster, som var lett, enkel og praktisk. I kategorien "Mangfold" var det utstillt en redningsdrakt som skulle være praktisk der støvlene hang fast i drakten, oppblåsbar drakt, vanntette sømmer osv. I kategorien "Nøyaktighet" fant vi den velkjente kaffekannen til SAS, designet i 1987. Denne kannen var mer praktisk enn hva jeg hadde trodd og det var liksom ikke noe jeg har komt på før nå at en kaffekanne på et fly må være så nøye gjennomtenkt for å ikke søle over passasjerer, god å holde i og enkel å bruke.

Ikke bare fikk vi se på utstillingen, vi fikk også designe vår egen Figgjo-kopp! Det var kjempemorro! Vi skal få brent koppen også så det blir virkelig spennende å få koppen tilbake og se hvordan den ble. Vi hadde nemlig bare svart, rødt og grått til å utforme et design med. Vi fikk små firkanter av glassur som vi skulle klippe ut og legge i vann, og deretter feste dem på koppen. Nrk var også på et besøk innom for å lage et innslag om utstillingen. Du kan trykke på linken nederst på bloggen for å se innslaget.

Her ser vi mitt produkt. 

Denne utsltillingen var veldig lærerik for den fikk meg til å tenke hvor mye arbeid det er ikke bare i designet, men funksjonaliteten og arbeidet med å tilpasse designet til den rette målgruppen. Jeg fikk en bedre innsikt i designeres tankegang og arbeid med å utvikle et produkt som er både estetisk vakkert å se på og praktisk og hendig.

Her er innslaget vi var deltakere i !

Propagandakunst

Propagandakunsten har gjennom flere år vært en del av politikken i dag. Det er gjerne Nazi-Tysklands propagandakunst vi kjenner best til, og utallige plakater og annen form for propagandakunst fra kommunismen i Russland og Kina. Det er de store lederne som blir avbildet som omtrent hellige figurer. Propagandakunst er jo som kjent et middel for å lede folk til å tro å følge etter denne spesielle retningen som i disse eldre tilfellene er nazisme og kommunisme. I dag har vi selvsagt også propagandakunst, og et eksempel på herskere som blir fremstilt er Barack Obama, som gjerne har et mer vennlig budskap i sin propaganda.

Det er tydelige at det er trofasthet og seier som skal frem i bildene. Det er også en viss grad av forbilde som skal fremstilles i bildet. Det er liksom personen i sentrum som skal være ditt forbilde og "helt". Jeg skal spesielt ta for meg et propagandabilde fra da nazismen herjet.

Jeg synes dette bilde var veldig interessant. Det er så utrolig mye med dette bildet! Her ser vi tydelig Adolf Hitler som en forkjemper og leder hæren sin og er klar for kamp. Han har et alvorlig men konsentrert ansikt og blikk. Han står også med knytteneve og viser mot og vilje. Det er også akkurat som om han kommer ned fra himmelen eller på en måte utstråler som en gud og en verdenshersker. Den ørnelignende figuren i himmelen er som en gud eller en ørnefigur av selve Hitler, som har blikket over sitt folk og resten av verden.

Den sterke rødfargen er med på å gjøre hele bildet mer dramatisk og fremtredende. Den røde fargen tiltrekker blikket til folk. Rødt er også en farge som kjennetegner blodighet og kamp. Den dramatiske himmelen er også med på å skape en dramatikk og spenning. Det tydelige solkorset gjør at vi ikke er i tvil om hvilket budskap dette bildet har. Alle menneskene i bakgrunnen skal vise at folk er trofaste og tilhører denne retningen. Det er også et middel for å få andre folk til å tenke at dette må jo være bra siden det er mange som føler en tilhørighet.

Alt i alt er disse propagandabildene veldig virkningsfulle på mennesker. Det er selvfølgelig ikke altid like bra hvis man ser tilbake til den grusomme nazismen og kommunismen. Da har Obamas plakater et mer vennlig budskap.

Rolf Groven - "Opera Under Vann"

Den norske maleren Rolf Groven har gjennom sin karriere malt et drøss av bilder. De aller fleste illustrer hvordan samfunnet er i dag gjennom kjente malerier som gjerne er nasjonalromantiske. Han bryter altså denne romantikken med å flette inn den virkelige situasjonen som er i dag. Det er ofte miljøproblemer, helseproblemer og samfunnsproblemer som krig.

Her har vi et bilde av noen velkjente objekter. Groven har tatt utgangspunkt i Munchs "Skrik". Dette er jo et veldig utrykksfullt bilde og vi kan raskt forstå hvorfor Groven har valgt akkurat dette bildet. Hele bilde skal forestille operaen Bjørvika som ligger under vann. Det er jo en teori at vannet skal stige pga at polene smelter. Det er et ganske komisk bilde, men budskapet i bildet er veldig seriøst og klimaendringene er et utrolig aktuelt tema. Kunst er et utrolig viktig medium som er med på å påvirke folk politisk, og kan være med på å endre holdninger. Rolf Groven klarer å få folk til å tenke, og kanskje handle. Jeg synes Groven klarer i de fleste bildene hans å fremstille et poeng som er viktige tema i samfunnet i dag. Titlene hans er også ganske spesielle og passende. Han har et bilde av Brudeferden i Hardanger, men hans bilde er malt som et forurenset landskap, og bildet heter, oljemaleri. Det er ganske passende siden fjorden er tilgriset av olje. Bildene hans får oss som sagt å innse hvilke problemer og utfordringer vi har i dag.

Bildeanalyse "Gargantua" av Honoré Daumier 1831

Garantua er et av Honoré Daumiers mest kjente verk. Det ble laget i 1831 og skal vise det store klasseskillet og kongens store makt. Daumier måtte sitte seks måneder i fengsel pga. dette...

Hva er det vi ser ?

På bildet kan vi se en tykk mann som tydelig er fra den øvre klassen i samfunnet. Mannen er nemlig kong Louis-Philippe, den siste kongen som fikk styre Frankrike. Vider på bilde kan vi se disse stakkarslige menneskene som omtrent forer kongen med alt maten de eier. De fattige menneskene ser veldig oppgitt ut, mens kongen bare sitter å nyter at han blir matet. Det er nok noen hjelpere til kongen som er ansatt på hoffet som mater han, og de står å venter på at bøndene skal kaste maten de har dyrket i kurvene slik at de kan bære dem inn i munnen til kongen. I bakgrunnen kan vi skimte en by og litt av slottet.

Hva forestiller bildet ?

Dette er en karikatur for å sette et komisk preg på hele situasjonen. Vi i dag synes jo at kongemakten på 1800-tallet var latterlig, og tydeligvis var det folk fra den tid også som syntes det. Selve navnet Gargantua betyr i seg selv gigant som er kjent for sin store kapasistet for mat og drikke. Dette ser vi illustrert i bildet. Oppsummert så forestiller bildet klasseskillet som var i Frankrike når kongene satt i sin maktposisjon. Man kan se hvor lett det var å leve godt som konge, og hvor slitsomt og tøft det var å leve som bønder og fattigfolk. Honoré Daumier har fått frem noen utryksfulle mennesker i bildet. Man kan lett se hva de føler og tenker om kongen og styremåten.

Hvordan er det malt ?

Bildet er et litografi, altså en grafisk metode. Det er et plantrykk der vann og fett skiller seg fra hverandre og bildet dannes. Det blir trykket flere eksemplarer. Bildene ble opprinnelig tegnet på litosteiner, og det gjør de fortsatt. Også metallplater og spesiell film blir også tatt i bruk i dag. Dette litografiet er mest sannsynlig laget på en litostein.

Hvilke formale virkemidler har kunstneren brukt ?

Som tidligere nevnt, er dette en karikatur av kongen. Dette gjør hele bildet ganske komisk. Det fører til av vi kan se hele situasjonen som ganske så komisk og le av det. Daumier latterliggjør kongen og de forvirra hjelperene hans. Ved karikaturer får man virkelig frem det spesielle i personer. Selve hovedtrekkene til "typen" viser tydelig. Kongen er stor og folkene er små, og dette viser også at kongen faktisk var stor, riktignok ikke fysisk, men makten hans var stor, og folkene var ubetydelig politisk, men betydelige for å skaffe mat.  Bildet er laget i gråtoner. Dette viser hvor grått og trist livet til de fattige bøndene var og hele situasjonen var sørgelig. Hadde det vært i farger, og spesielt litt sterke farger ville situasonen vært kraftig annerledes. Daumier får alstå frem et fremragende utrykk ved sitt fargevalg.

Hvordan henger bildets motiv og utforming sammen med den perioden bildet ble lagt i ?

Bildets motiv henger sammen med klasseskillet og revolusjon i Frankrike. Det er kjent at det var et utrolig sprang mellom bønder, adelen og de geistlige. Var du født som bonde, var det ingen vei ut. Det var rett og slett utrolig vanskelig å klatre oppover på rangsstigen. Adelen og kongen hadde det derimot lettere. Adelen var utdannede, de slapp å betale skatt og den sosiale statusen gikk i arv. Kongen levde som en gud. Han fikk alt han ville, og bestemte alt. De kongelige levde et liv i overdådig luksus. Men etterhvert begynte folk å gjøre opprør mot styresmaktene, og det er slik den franske revolusjonen kommer på banen. Etter hvert ble kongehuset styrtet og en folkevalgt president ble valgt til makten. Et demokratisk samfunn oppsto. Bildet illustrer altså dette med at kongen sitter å får alt som bøndene må slite med å dyrke mat og goder til han. 

Hvilken stilretning kan vi plassere bildet i ?

Gargantua er et realistisk bilde. Det illustrerer det virkelige liv. Det er motiver som motsier alt romantikken viste, for romantikken ville illustrere skjønnheten i samfunnet, mens realismen derimot viser det motsatte, altså sannheten, og den var ikke alltid like vakker. Realismen hadde sitt utspring i Frankrike på 1800-tallet, spesielt i Paris.