Hariton Pushwagner

Pushwagner har blitt en av  Norges viktigste samtidskunstnere, og har i senere tid oppnådd internasjonal anerkjennelse. Noen av grunnene til den internasjonale anerkjennelsen, var at han hadde stor suksess på samtidskunst-biennalene i Berlin og i Sydney. Pushwagner mottok også årets pris i 2008 for beste utstiller på Høstutstillingen, der han stilte ut originaltegningene til Soft City.

Hariton Pushwagner ble født 2. Mai i 1940. Hans virkelige navn er Terje Brofos, men tok Hariton Pushwagner som artistnavn. Navnet Hariton kommer fra Hare Krishna, ton for tyngde og Pushwagner for supermarkeders trillekurver.

Pushwagner har en lang utdannelse og skaffet seg utrolig mye kunnskap innen kunst. Han utdannet seg ved Statens håndverk- og kunstindustriskole i 1957-1960. Etter dette var han elev ved Statens Kunstakademi i 60-årene. Fra 70- til 90-årene studerte han i byer som Stockholm, London og Paris.

Som man kan se, er Pushwagners bilder veldig perspektiviske. Og Pushwagner selv hevder han kunne perspektiv i en alder av 4 år. Han har utført mer enn 100 000 tegninger, trykk og malerier i sitt liv. Han har også kanskje en av de mest særegne uttrykkene i verdens kunsthistorie. Det er under sjangeren poppart, Pushwagner faller inn. Og noe som kjennetegner bildene hans er de utrolig detaljerte og utfylte flatene.  I bildene blir samfunnet analysert konsist. Bilder som er laget for lengesiden, er fortsatt like aktuelle i dag. Pushwagner mener selv det er fordi kunsten hans er universell sosiologisk satire. Han begynte først å tegne tegneserier, og det er det han driver med fortsatt. De virkelig store maleriene som har blitt produsert, er utdrag og utsnitt fra disse tegneseriene. Det er flere bilder som hører sammen, som har blitt solgt hver for seg. Det står Morten Dreyer for, men han kommer jeg tilbake til. Pushwagner driver nå og prøver å få tak i bildene igjen slik at får komme sammen igjen. I dag er det ikke Pushwagner selv som maler de store maleriene, men han har ansatte som gjør det for han. 

Samarbeidet med Jensen:
Axel Jensen var Pushwagners kompanjong og forløser på 1960 og 70-tallet. På den tiden var Jensen en berømt forfatter som trengte en tegner og illustratør. Jensen ville utfordre seg selv med å begynne med tegneserier.
”- Axel Jensen, sier Pushwagner, - kall ham gjerne min åndelige gudfar. Det er hans tenkning som ligger bak min kunst. Jeg traff ham første gang i 1968. En forfatter som søkte seg ut av sin egen kunstneriske isolasjon og til samarbeid med en billedkunstner. Man kan si at Axel er en katalysator for mitt talent.” - Pushwagner.

Det er flere kapitler i livet til Pushwagner som er gode men også ganske vanskelige. Han gikk konkurs, havnet på gata og levde som narkoman der i tre år. Det var først i 1998 at Pushwagner skrev under på en kontrakt med sin agent og sekretær Morten Dreyer. Denne kontrakten gikk ut på at Dreyer skulle ta kontrollen over alle bildene Pushwagner hadde produsert. Dette innebar tusenvis av tegninger og over hundre sentrale malerier. Pushwagner fant ut etter hvert at dette var ikke så veldig smart, så i 2008 tok han tilbake rettigheten på bildene sine. Det utartet seg til en konflikt som ble løst så sent som i oktober i 2009, der Oslo Tingrett bestemte at kunstverkene skulle tilbake til kunstneren.

”Soft City”:
Er en tegneserie som skal illustrere handlingen i boken Soft City som ble skrevet av Axel Jensen. Pushwagner og Jensen inspirerte hverandre i produksjonen av Soft City. Bildene og boken handler om én dag i en families liv i Soft City. Den starter med et spedbarns undrende ”Move around and find out what’s happening”. Ungen finner sine foreldre sovende, for det er grytidlig om morgenen, og Soft City har ikke våknet. Men når byen endelig livner til, går det i piller, oppmarsj og kø. I Soft City er det slik at mor er hjemmeværende, barn er små og far jobber. Og livene deres er evinnelig ensformige, grundig understreket gjennom tegnerens bruk av det monotone. Bildene som ble laget forsvant på 70-tallet, men de har sakte men sikkert kommet tilbake til sin kunstner.

 Det er sagt om Pushwagners maleri «Jobkill» at det er ett av de kunstverkene i verden som er mest omfattende og detaljert laget. Bildet regnes som et av kunstnerens hovedverk og eies i dag av Nasjonalmuseet. Dette verk40/40 i perioden 18. Oktober - 4.januar.et ble stilt ut på Stenersenmuseet i forbindelse med utstillingen.

Bok ”Pushwagner” :
Nylig har det kommet ut en bok om Pushwagners historie, tenkemåte, personlighet og samfunnskritikk, samt hvordan hans møte med Axel Jensen påvirket hans kunstneriske utvikling og tro på seg selv. Petter Mejlænder, som er forfatter, mener det har oppstått et akutt behov for en bok om Pushwagner. Boken inneholder i tillegg et rikt utvalg av Pushwagners kunst.

Pushwagners hjemmeside

Aftenposten følger Pushwagner

-Scandinavian Design- Utstilling

Fredag 4. desember var visuell kultur og samfunn-klassen på besøk på en meget interresant Scandinavian Design-utstilling i Sølvberget i Stavanger. Det var først og fremst "Scandinavian Design-dronningen"  Grete Prytz Kittelsen som sto i sentrum og hadde mest kunst utstilt. Det var også flere sentrale designere som hadde utstillt sine produkter. Den norske designeren Grete Prytz Kittelsen revolusjonerte kasserolleindustrien med sine nye design og materialer. Serien som het Catrhrineholm ble lansert i 1962, og ble kalt ”sensasjonskasserollen”. I denne kolleksjonen brukte hun materialer som opak emalje, håndtak i forniklet stål og lokk som var farget i eloksert aluminium. De var svært moderne og flotte i forhold til de eldre jerngrytene som var laget av rent nødvendige grunner hvor design og funksjonalitet ikke ble lagt vekt på. Produksjonen ble meget stor og hun nådde ut til det internasjonale markedet.

 

Typiske trekk for Scandinavian Design er at møblene og bruksgjenstandene skulle være enkle, lette, lyse, bruksvennlige, og komfort og kvalitet var basis for ”den gode design”. Tradisjoner har også spilt en stor rolle innen for utforming og design. Formene på designet kjennetegnes som mye, spesielt på møbeldesign. Formpresset plast og tre var derfor mye brukt, siden det var godt egnet for å skape denne mye formen. Designet og selve utformingen skulle være nøye gjennomtenkt. Det at produktene også kunne masseproduseres ble også lagt vekt på. Produktene skulle tross alt ut til en befolkning påvirket av krig.

Det var flere temaer på utstillingen, og hver enkelt design hørte til et tema. De forskjellige temaene var: Letthet, hurtighet, nøyaktighet, synlighet, mangfold, konsekvens og stereotyper. Det var lett å kategorisere designene synes jeg, for hvert enkelt design har sin idé og funksjon som blir skapt i designet. For eksempel i kategorien "Letthet", var det en avis/magasin-beholder, Bord Papermaster, som var lett, enkel og praktisk. I kategorien "Mangfold" var det utstillt en redningsdrakt som skulle være praktisk der støvlene hang fast i drakten, oppblåsbar drakt, vanntette sømmer osv. I kategorien "Nøyaktighet" fant vi den velkjente kaffekannen til SAS, designet i 1987. Denne kannen var mer praktisk enn hva jeg hadde trodd og det var liksom ikke noe jeg har komt på før nå at en kaffekanne på et fly må være så nøye gjennomtenkt for å ikke søle over passasjerer, god å holde i og enkel å bruke.

Ikke bare fikk vi se på utstillingen, vi fikk også designe vår egen Figgjo-kopp! Det var kjempemorro! Vi skal få brent koppen også så det blir virkelig spennende å få koppen tilbake og se hvordan den ble. Vi hadde nemlig bare svart, rødt og grått til å utforme et design med. Vi fikk små firkanter av glassur som vi skulle klippe ut og legge i vann, og deretter feste dem på koppen. Nrk var også på et besøk innom for å lage et innslag om utstillingen. Du kan trykke på linken nederst på bloggen for å se innslaget.

Her ser vi mitt produkt. 

Denne utsltillingen var veldig lærerik for den fikk meg til å tenke hvor mye arbeid det er ikke bare i designet, men funksjonaliteten og arbeidet med å tilpasse designet til den rette målgruppen. Jeg fikk en bedre innsikt i designeres tankegang og arbeid med å utvikle et produkt som er både estetisk vakkert å se på og praktisk og hendig.

Her er innslaget vi var deltakere i !

Propagandakunst

Propagandakunsten har gjennom flere år vært en del av politikken i dag. Det er gjerne Nazi-Tysklands propagandakunst vi kjenner best til, og utallige plakater og annen form for propagandakunst fra kommunismen i Russland og Kina. Det er de store lederne som blir avbildet som omtrent hellige figurer. Propagandakunst er jo som kjent et middel for å lede folk til å tro å følge etter denne spesielle retningen som i disse eldre tilfellene er nazisme og kommunisme. I dag har vi selvsagt også propagandakunst, og et eksempel på herskere som blir fremstilt er Barack Obama, som gjerne har et mer vennlig budskap i sin propaganda.

Det er tydelige at det er trofasthet og seier som skal frem i bildene. Det er også en viss grad av forbilde som skal fremstilles i bildet. Det er liksom personen i sentrum som skal være ditt forbilde og "helt". Jeg skal spesielt ta for meg et propagandabilde fra da nazismen herjet.

Jeg synes dette bilde var veldig interessant. Det er så utrolig mye med dette bildet! Her ser vi tydelig Adolf Hitler som en forkjemper og leder hæren sin og er klar for kamp. Han har et alvorlig men konsentrert ansikt og blikk. Han står også med knytteneve og viser mot og vilje. Det er også akkurat som om han kommer ned fra himmelen eller på en måte utstråler som en gud og en verdenshersker. Den ørnelignende figuren i himmelen er som en gud eller en ørnefigur av selve Hitler, som har blikket over sitt folk og resten av verden.

Den sterke rødfargen er med på å gjøre hele bildet mer dramatisk og fremtredende. Den røde fargen tiltrekker blikket til folk. Rødt er også en farge som kjennetegner blodighet og kamp. Den dramatiske himmelen er også med på å skape en dramatikk og spenning. Det tydelige solkorset gjør at vi ikke er i tvil om hvilket budskap dette bildet har. Alle menneskene i bakgrunnen skal vise at folk er trofaste og tilhører denne retningen. Det er også et middel for å få andre folk til å tenke at dette må jo være bra siden det er mange som føler en tilhørighet.

Alt i alt er disse propagandabildene veldig virkningsfulle på mennesker. Det er selvfølgelig ikke altid like bra hvis man ser tilbake til den grusomme nazismen og kommunismen. Da har Obamas plakater et mer vennlig budskap.

Rolf Groven - "Opera Under Vann"

Den norske maleren Rolf Groven har gjennom sin karriere malt et drøss av bilder. De aller fleste illustrer hvordan samfunnet er i dag gjennom kjente malerier som gjerne er nasjonalromantiske. Han bryter altså denne romantikken med å flette inn den virkelige situasjonen som er i dag. Det er ofte miljøproblemer, helseproblemer og samfunnsproblemer som krig.

Her har vi et bilde av noen velkjente objekter. Groven har tatt utgangspunkt i Munchs "Skrik". Dette er jo et veldig utrykksfullt bilde og vi kan raskt forstå hvorfor Groven har valgt akkurat dette bildet. Hele bilde skal forestille operaen Bjørvika som ligger under vann. Det er jo en teori at vannet skal stige pga at polene smelter. Det er et ganske komisk bilde, men budskapet i bildet er veldig seriøst og klimaendringene er et utrolig aktuelt tema. Kunst er et utrolig viktig medium som er med på å påvirke folk politisk, og kan være med på å endre holdninger. Rolf Groven klarer å få folk til å tenke, og kanskje handle. Jeg synes Groven klarer i de fleste bildene hans å fremstille et poeng som er viktige tema i samfunnet i dag. Titlene hans er også ganske spesielle og passende. Han har et bilde av Brudeferden i Hardanger, men hans bilde er malt som et forurenset landskap, og bildet heter, oljemaleri. Det er ganske passende siden fjorden er tilgriset av olje. Bildene hans får oss som sagt å innse hvilke problemer og utfordringer vi har i dag.

Bildeanalyse "Gargantua" av Honoré Daumier 1831

Garantua er et av Honoré Daumiers mest kjente verk. Det ble laget i 1831 og skal vise det store klasseskillet og kongens store makt. Daumier måtte sitte seks måneder i fengsel pga. dette...

Hva er det vi ser ?

På bildet kan vi se en tykk mann som tydelig er fra den øvre klassen i samfunnet. Mannen er nemlig kong Louis-Philippe, den siste kongen som fikk styre Frankrike. Vider på bilde kan vi se disse stakkarslige menneskene som omtrent forer kongen med alt maten de eier. De fattige menneskene ser veldig oppgitt ut, mens kongen bare sitter å nyter at han blir matet. Det er nok noen hjelpere til kongen som er ansatt på hoffet som mater han, og de står å venter på at bøndene skal kaste maten de har dyrket i kurvene slik at de kan bære dem inn i munnen til kongen. I bakgrunnen kan vi skimte en by og litt av slottet.

Hva forestiller bildet ?

Dette er en karikatur for å sette et komisk preg på hele situasjonen. Vi i dag synes jo at kongemakten på 1800-tallet var latterlig, og tydeligvis var det folk fra den tid også som syntes det. Selve navnet Gargantua betyr i seg selv gigant som er kjent for sin store kapasistet for mat og drikke. Dette ser vi illustrert i bildet. Oppsummert så forestiller bildet klasseskillet som var i Frankrike når kongene satt i sin maktposisjon. Man kan se hvor lett det var å leve godt som konge, og hvor slitsomt og tøft det var å leve som bønder og fattigfolk. Honoré Daumier har fått frem noen utryksfulle mennesker i bildet. Man kan lett se hva de føler og tenker om kongen og styremåten.

Hvordan er det malt ?

Bildet er et litografi, altså en grafisk metode. Det er et plantrykk der vann og fett skiller seg fra hverandre og bildet dannes. Det blir trykket flere eksemplarer. Bildene ble opprinnelig tegnet på litosteiner, og det gjør de fortsatt. Også metallplater og spesiell film blir også tatt i bruk i dag. Dette litografiet er mest sannsynlig laget på en litostein.

Hvilke formale virkemidler har kunstneren brukt ?

Som tidligere nevnt, er dette en karikatur av kongen. Dette gjør hele bildet ganske komisk. Det fører til av vi kan se hele situasjonen som ganske så komisk og le av det. Daumier latterliggjør kongen og de forvirra hjelperene hans. Ved karikaturer får man virkelig frem det spesielle i personer. Selve hovedtrekkene til "typen" viser tydelig. Kongen er stor og folkene er små, og dette viser også at kongen faktisk var stor, riktignok ikke fysisk, men makten hans var stor, og folkene var ubetydelig politisk, men betydelige for å skaffe mat.  Bildet er laget i gråtoner. Dette viser hvor grått og trist livet til de fattige bøndene var og hele situasjonen var sørgelig. Hadde det vært i farger, og spesielt litt sterke farger ville situasonen vært kraftig annerledes. Daumier får alstå frem et fremragende utrykk ved sitt fargevalg.

Hvordan henger bildets motiv og utforming sammen med den perioden bildet ble lagt i ?

Bildets motiv henger sammen med klasseskillet og revolusjon i Frankrike. Det er kjent at det var et utrolig sprang mellom bønder, adelen og de geistlige. Var du født som bonde, var det ingen vei ut. Det var rett og slett utrolig vanskelig å klatre oppover på rangsstigen. Adelen og kongen hadde det derimot lettere. Adelen var utdannede, de slapp å betale skatt og den sosiale statusen gikk i arv. Kongen levde som en gud. Han fikk alt han ville, og bestemte alt. De kongelige levde et liv i overdådig luksus. Men etterhvert begynte folk å gjøre opprør mot styresmaktene, og det er slik den franske revolusjonen kommer på banen. Etter hvert ble kongehuset styrtet og en folkevalgt president ble valgt til makten. Et demokratisk samfunn oppsto. Bildet illustrer altså dette med at kongen sitter å får alt som bøndene må slite med å dyrke mat og goder til han. 

Hvilken stilretning kan vi plassere bildet i ?

Gargantua er et realistisk bilde. Det illustrerer det virkelige liv. Det er motiver som motsier alt romantikken viste, for romantikken ville illustrere skjønnheten i samfunnet, mens realismen derimot viser det motsatte, altså sannheten, og den var ikke alltid like vakker. Realismen hadde sitt utspring i Frankrike på 1800-tallet, spesielt i Paris. 

Coup de Grâce - Av Kjersti Andvig

Den strikkede giljotinen er laget av den norske kunstneren Kjersti Andvig. Den ble utstilt på den internasjonale strikkeutstillingen Strikknikk på kunstindustrimuseet i Oslo høsten 2007. Dette er et dramatisk og betydningsfullt kunstverk som uttrykker mange tanker og følelser og får frem et klart budskap.

Men hvorfor har Kjersti Andvig strikket giljotinen?  Det er flere momenter som bringer frem strikkeideen til dette prosjektet. Én av dem er at under den franske revolusjonen var henrettelser en underholdning for folket. Kvinnene som var til stede pleide ofte å strikke under henrettelsene, såkalte "tricoteuser". Når et hode falt, lot de en maske falle i strikketøyet sitt, og på slutten av dagen kunne de telle hvor mange hoder som hadde falt.
Kjersti Andvig har også brukt strikketekknikken som en metode fordi de aller fleste forbinder strikking med noe varmt og koselig. På denne måten får hun frem en uhygge over det hele.

Giljotinen ble brukt i Europa som en henrettelsesmetode helt tilbake til 1300-tallet. Det var den franske legen Guillotin som anbefalte Nasjonalforsamlingen å foreta en rettferdig og rask død som var minst mulig smertefull for de dømte. Det hadde seg slik at under revolusjonen ble de med høyest sosial status fikk unngå en smertefull død, mens de i underklassen gjerne ble torturert, brent eller hengt. Goillotin mente at alle klasser skulle bli henrettet av giljotinen. I 1792 var dette den eneste lovlige henrettelsesmetoden i Frankrike.

Kunstverket til Kjersti Andvig er politisk. Hun går mot en lov og en rettsmetode, dette er en protest. Hun vil også få folk og myndigheter til å innse at dødsstraff gjerne ikke er så humant og politisk korrekt. Andvig har selv uttalt følgende <>. Politikk vil alltid føre et konsekvent arbeid for endringer, men det kunst og kultur må også bidra.

Dette kunstverket av giljotinen vekker oppsikt og dermed får den folk til å tenke seg om. Vil vi virkelig straffe mennesker med å ta livet av dem? De er jo ikke akkurat dyr heller. Det finnes andre løsninger enn å drepe, for mennesker er et individ det går an å snakke til, lære dem og gi innflytelse. Mennesker kan forandre seg. Jeg leste om den dødsdømte Romell Broom som satt på Death Row i Ohio, dømt for mord på en ung jente. Han skulle henrettes gjennom giftsprøyte. Familien og drapsofferets familie var tilstede for å se henrettelsen. Det er jo akkurat som om noen skal være med å avlive familiehunden! Men den dødsdømte ble ikke henrettet allikevel denne dagen. Bødlene hadde ikke funnet noen bra blodårer og den dømte måtte selv hjelpe til for å få satt stikket på et sted som ville gi utslag. I to klokketimer holdt de på uten hell. Dette er ikke humant og bryter med menneskerettighetene. Nå foregår det igjen en rettsak om det er et brudd med menneskerettighetene å gå igjennom henrettelsen på ny for den dømte. Slike lignende situasjoner har skjedd tidligere, ofte i forbindelse med den elektriske stolen. Er virkelig dette noe vi kan godta?

Les hele saken om Romell Broom her

Street Art - Nuart-utstilling

Nuart har en utstilling nå i Skur2, og denne utstillingen dreier seg og Street Art, altså gatekunst.

Jeg har selv vært å sett denne spennende utslillingen i Stavanger. Kunsten er malt direkte på veggene og er dermed en bare en midlertidig kunst, som vil bli malt over etter en tid. Jeg ble blant mange stilige kunstverk mest fasinert av kunsten til David Choe. Det var et enormt kunstverk fra gulv til tak på en hel vegg. Det illustrerer både mennesker i byen, og andre fantasifigurer som uttrykker forskjellige sinnsstemninger.

Her er noen bilder jeg har tatt selv fra utstillingen:

Her er film fra prossessen til ferdig resultat

David Choe er fra Los Angeles i USA. Han er en kunstartist som maler direkte på vegger og liknende.

Han er kjent like mye for sin overdrevne vulgære stil, for sin estetiske sans. 

Choe har en lang historie bak seg. Han droppet ut av kunstskole og begynte et liv som iskrem-selger. Han har blitt arrestert og anklaget for tyveri og andre ulovligheter. Han har reist mye over verden, og ofte til farlige stider som Gaza-stripen, Kongo og haiket seg gjennom store deler av Europa. Vietnam er det stedet han har likt best til nå. Det er kanskje fra alle disse reisene og opplevelsene han får frem dette voldsomme uttrykket i kunsten sin. 

Nuarts blogg